16 apr MULTIMORFOLOGI

Første innlegg på «Aktuelt»: Les Øivind Hånes sin tekst om «multiMORF» utgitt av LAWO Classics.

English version below

MULTIMORFOLOGI

I begynnelsen var spørsmålet. Året etter at den chilenske poeten Pablo Neruda døde i 1973, kom det posthumt ut ei bok av bemerkelsesverdig enkelhet og samtidig inspirerende kompleksitet: Libro de las preguntas. Spørsmålenes bok. I denne lille teksten stiller han barnslige og naive spørsmål av typen: 

Hvis jeg var død uten å merke det, hvem spurte jeg da hva klokka var?

Hvor kan en blind mann bo som er forfulgt av bier?

Hvis gulfargen tar slutt, av hva ville vi lage brød?

multiMORF V-VII er tre stykker for blåsere, elektronikk og lysdesign. De er som radiosignaler av lyd sendt ut for lenge siden, noe dynamisk, klangfullt, kraftfullt og perforert som har drevet rundt i et tomrom i evigheter, men som plutselig oppdager ei luftlomme i jordas atmosfære der noen kan oppfatte signalenes eksistens. For hva er musikk idet den ikke lenger høres? Eksisterer den da fortsatt? Hvem skal den stumme musikken spørre hva klokka er? Enn si: Hva er musikk som ennå ikke er hørt, som fortsatt ikke er vekket til live? Hva gjør klokkene på Påskeøya, ved Kilimanjaro eller i Arkhangelsk da? Blir musikk i denne tilstanden en gjettelek?

multiMORF V-VII er en videreutvikling av Vaages multiMORF-serie (2007-13), der han og lyddesigner Thorolf Thuestad utviklet et hybrid elektroakustisk lydbilde ved å utvide klangspekteret til instrumentene gjennom utstrakt bruk av elektronikk. Lyder og klanger transformeres gjennom elektroakustisk lyd og video, et samspill mellom ulike kunstformer der de musikalske elementene hele tiden forandrer seg og antar nye former. Stykkene har blitt utviklet i digitale forum, på tvers av stengte grenser under en langvarig pandemi. Den nordiske naturen utforskes som en mulig vei ut av krisen, på søken mot en verden der man kan leve i harmonisk symbiose med både natur og elektronikk. Lydopptak fra en foss blandes med trombonens naturtonerekker.  

Blåserne komprimerer impulsene, for så plutselig å ekspandere dem og gi dem større plass og nye tilførsler. Kompresjon, ekspansjon, injeksjon, og alle varianter og rekkefølger av dette. Elektronikken kommer opp av en geysir og kaster om på rekkefølger, frekvenser og linjer; utveksler utbrudd, avbrudd og dynamikk. Det hele blir et nærværende bilde på en situasjon som plutselig ble usikker, noe som tvinger lytteren til å forkaste det som i forrige sekund virket som et gyldig svar, men som med ett blir til et nytt spørsmål av største viktighet. 

John Cage er inne på noe av det samme, både i sin dypt originale musikk, men også i sine mangetydige skrifter, som hele tida oppfører seg som om de var nye begynnelser. Det er som om noen har en unik evne til å finne fram til naivitetens røtter, altså tilbake til det stedet alle voksne mennesker en gang kom fra: Den tidlige barndommen, oppvåkningen til en verden de ennå ikke kjenner rekkevidden av, men som de intuitivt aner finnes der ute. Uten hypervåkne sanser ville ikke barnet vokse opp, og med den samme graden av sanser, ville alle voksne dø. Det ville simpelthen blitt for mye å bære. Men en mellomting vil aldri skade.

Subtile lyder fra messinginstrumentene, som klikking fra ventiler, kysselyder med leppene og smakking med tunga, fanges opp. Ved å variere avstand til mikrofon og munnstykke skapes et nyansert lydbilde som Thuestad bearbeider til en unik skapning av elektroakustiske lydvever.

Men også rytmisk musikk: Messingblåserne beveger seg mellom å opptre synkront og usynkront med elektronikken. En etter en forlater de nynorske musikerne det elektroakustiske lydbildet for å foreta en vandring, en akustisk solo. Når de vender hjem til ensemblet og det elektroakustiske lydbildet, blir de omfavnet med en koral.  

Det sies at kvaliteten på spørsmålet bestemmer kvaliteten på svaret, og med multiMORF V-VII har Knut Vaage klart å stille musikerne de avgjørende spørsmålene på riktig sted og til riktig tid. Istedenfor å si Hva var det jeg sa? velger han heller: Hva var det jeg spurte om? Det hele blir som ei stor elv der hvor den renner ut i havet: Vannmassene bøyer seg framover som munker i bønn og mottar havets velsignelse. Koral ved reisens slutt.

Dersom 60 minutter musikk kan si noe om både 60 millisekunder og seks milliarder år, er vi her inne på noe vidunderlig viktig, som det er opp til oss lyttere å bruke for hva det er verdt. multiMORF V-VII er både spørsmålet og svaret, uten å kreve fasitstatus på noen av punktene; musikken innynder seg i oss og overlater til lytterne å anvende lyden som et multiverktøy til forståelsen av en eksistens som i løpet av den timen verket varer – stykkets livsløp, fra kildene og helt ned til havet – tilfører oss noe inviterende, inspirerende og undrende. 

Den som stiller spørsmål, skal få svar, ikke bare ett, men mange, noe som igjen avføder nye spørsmål både på innpust, utpust og i alle mellomsoner. Det finnes ingen avslutning, bare ubenyttede begynnelser. Vindene blåser videre på multiformatert vis, og de døde aner plutselig hvor de endelig kan stille spørsmålet om hvor mange kirker det er i himmelen.

Øivind Hånes

multiMORF V (2020) for trombone, ekkokvartett, elektronikk og lys-/videodesign

multiMORF VI (2020) for trompet, 4 messingblåsere, elektronikk og lys-/videodesign

multiMORF VII (2021) for messingkvintett, elektronikk og lys-/videodesign

Knut Vaage: komponist

Thorolf Thuestad: elektronikk

Evelina Dembacke: lys- og videodesign (konsertversjon)

NyNorsk Messingkvintett:

Erlend Aagaard-Nilsen, trompet

Jørgen Arnesen, trompet

Marie Solum Gran, horn

Ingebjørg Bruket, trombone

Berger Iver Færder, tuba

MULTIMORFOLOGI:

In the beginning, there was the question. The year after Chilean poet Pablo Neruda died in 1973, a posthumous book of remarkable simplicity yet inspiring complexity was published: Libro de las Preguntas, The Book of Questions. In this small text, he asks childish and naive questions such as: 

If I have died and don’t know it, of whom do I ask the time? 

Where can a blind man live who is pursued by bees? 

If the colour yellow runs out, with what will we make bread?

multiMORF V-VII are three pieces for wind instruments, electronics, and light design. They are like  radio signals of sound sent out long ago, something dynamic, sonorous, powerful, and perforated that have been drifting in a void for all eternity, but which suddenly find an air pocket in the earth’s atmosphere where someone can perceive the existence of said signals. For what is music when it is no longer heard? Does it still exist? Of whom will the muted music ask the time? Let alone the question of: What is music that has not yet been heard, which has still not been awoken and brought to life? What then do the clocks on Easter Island, Kilimanjaro, or in Arkhangelsk do? Does music in this state become a guessing game?

multiMORF V-VII is where Vaage further develops his multiMORF series (2007-13), where he and sound designer Thorolf Thuestad created a hybrid electro-acoustic soundscape by expanding the sound spectrum of the instruments through extensive use of electronics. Sounds and tones are transformed through electro-acoustic sound and video, an interaction between different art forms, where the musical elements are in a constant state of transmogrification and taking on new forms. The pieces were developed in digital forums across closed borders during a prolonged pandemic. Nordic nature is explored as a possible way out of the crisis, in search of a world where one can live in harmonious symbiosis with both nature and electronics. Sound recordings from a waterfall are mixed in with the trombone’s natural pitches.

The wind players restrain any impulses, only to suddenly expand them and give them more space and new infusions. There is compression, expansion, injection, as well as all variations and sequences of this. The electronics emerge from a geyser and rearrange sequences, frequencies, and lines; they exchange eruptions, interruptions, and dynamics. It all becomes a current image of a situation when things suddenly became uncertain, forcing the listener to discard what seemed like a valid answer just seconds ago, and which instantly becomes a newer question of utmost importance.

John Cage touches on something similar, not only with his deeply original music, but also his multi-faceted writings, which always behaved as if they were new beginnings. It’s as if one has a unique ability to find the roots of naivety and return to the place where all adults once came from – early childhood. It is akin to awakening to a world and you’re still not quite sure of its extent, but you intuitively sense it exists out there. Without hyper-alert senses the child would not grow up, and with the same degree of senses, all adults would die –  it would simply be too much to bear. But a middle ground will never hurt.

They say the quality of the question determines the quality of the answer, and with multiMORF V-VII, Knut Vaage has managed to ask the musicians the crucial questions in the right place and at the right time. Instead of asking what it was he said, he chooses to ask: “What did I ask about?”      It all becomes like a great river flowing out into the sea. The masses of water lean forward as if monks in prayer receiving the blessing of the sea. The chorale at the end of the journey.

Subtle sounds from the brass instruments such as clicking valves, kissing sounds with the lips, and tongue claps are captured. Varying the distances between the microphone and mouthpiece creates a nuanced soundscape, which Thuestad processes into a unique creation of electro-acoustic sound weavings.

But this is also rhythmic music, as the brass players move between performing synchronously and asynchronously with the electronics. One by one, the musicians from the NyNorsk Brass Quintet leave the electro-acoustic soundscapes to embark on a promenade in the form of an acoustic solo. When they return home to the ensemble and the electroacoustic sound image, they are embraced with a chorale.

If 60 minutes of music can say something about both 60 milliseconds and six billion years, we are onto something wonderfully significant, which is up to us listeners to use for what it is worth. multiMORF V-VII is both the question and the answer, without claiming itself to be the definitive guide to any of the points. The music permeates into us and leaves it up to the listener to use the sound as a multi-tool for understanding an existence that during the hour the work lasts – the life cycle of the piece, from the sources and down to the sea – we are given something inviting, inspiring, and marvelling.

Whoever asks questions shall receive answers. Not just one, but several, which in turn gives rise to new questions when we inhale, exhale, and breathe in all the zones between. There is no conclusion, only unused beginnings. The winds blow on in a multi-formatted manner, and the dead suddenly sense where they can finally ask the question about how many churches there are in heaven.

Øivind Hånes

multiMORF V (2020) for trombone, echo quartet, electronics, and light/video design

multiMORF VI (2020) for trumpet, 4 brass players, electronics, and light/video design

multiMORF VII (2021) for brass quintet, electronics, and light/video design

Knut Vaage: Composer 

Thorolf Thuestad: Electronics 

Evelina Dembacke: Light and video design (concert version)

NyNorsk Brass Quintet:

Erlend Aagaard-Nilsen, trumpet 

Jørgen Arnesen, trumpet 

Marie Solum Gran, horn 

Ingebjørg Bruket, trombone 

Berger Iver Færder, tuba