Utsnitt av kritikk «Røter»: Storbandets nye verk står seg knallgodt musikalsk (….) Hvis en i det hele tatt kan snakke om noe sånt som en folkekjær samtidskomponist, ville nok Knut Vaage være en sterk kandidat til tittelen her på Vestlandet. Den blide kvinnheringen er ikke redd for å krysse sjangergrenser, og har samarbeidet med en rekke svært ulike aktører på musikk- og scenekunstfeltet. Festspill-urfremføringen av Vaages verk «Røter» er et samarbeid med Bergen Big Band, forfatter Frode Grytten og videokunstner Anne Marthe Dyvi. Ifølge programbeskrivelsen er ambisjonen å «utforske hva som ligger i skjæringspunktet mellom nymusikk-sjangeren og moderne, eksperimentell jazzmusikk». Akkurat slik hørtes det også ut under konserten i Peer Gynt-salen, der komponisten selv sto ved dirigentpulten. Iblant bygget Vaage opp lange, mer tradisjonelle partier, tilbakelent og koolt med en tyggis-tyggende Dag Arnesen ved flygelet sentralt i lydbildet. Andre ganger tok blåserekken over showet med voldsomme utbrudd der harmonikken ble tøyd i alle retninger. Gjennomgående var det en tydelig fremdrift i det hele, et underlig og til tider suggererende driv. Jeg tolket verket delvis som en beretning om Vaages egen musikalske livsreise, der inspirasjon fra mange steder møttes og ble ett personlig uttrykk. Frode Gryttens tekstbrokker ble vevd inn i verket og bidro til den musikalske fortellingen, med passasjer om en ung gutt i utvikling og rikelig med henvisninger til musikkhistoriske inspirasjonskilder. Visse motiver gikk igjen hos Grytten, som mantraet «bli lyd, bli låt, bli jazz». Jeg leste bidraget hans som en hyllest til jazzsjangeren. Den musikalske delen var knallgodt gjennomført av det stødige ensemblet, og hadde antakelig vært sterk nok i seg selv. Medvirkende: Bergen Big Band/Knut Vaage, komponist og dirigent/Frode Grytten, tekst og opplesning/Anne Marthe Dyvi, videokunst. Sted: Peer Gynt-salen.

Maja Slevers Skanding for BT, 1. juni 2022