(...) Det eneste på programmet som ikke var fra Sæveruds hånd, var «Janus», et
bestillingsverk for fløyte og orkester av Knut Vaage, en av våre mest kjente,
nålevende komponister fra Vestlandet. Anledning for bestillingen var at kveldens
solist, Ingela Øien, har vært ansatt i Bergen Filharmoniske Orkester i 40 år. Øien og
Vaage har lenge samarbeidet tett.
Øien vekslet mellom C-fløyte, altfløyte og bassfløyte, og Vaage prøvde ut et bredt
spekter av klanger i de ulike fløytene og deres samspill med orkesteret. Det kjentes
som om Vaage gradvis åpnet flere rom i orkesteret, med mystiske stemninger i
instrumentgruppene, parallelt med at solistens individuelle klangrom åpnet seg for
oss.
Etter hvert oppsto et tettere, rytmisk driv med jazzede impulser. Både fløyten og
orkesteret lekte med forskjellige blåtoner, som ble tøyd stadig lengre nedover på
medrivende vis. Det er ikke ofte en får høre verk for fløytesolist og orkester, verken
eldre eller nyskrevet musikk. Spesielt spennende var det å høre Øien utfolde seg på
bassfløyten. Mot slutten av verket utforsket hun og Vaage overtonene i denne
største av fløytene. Disse klangene var nye for meg – hese og hule, men samtidig
fascinerende distinkte til overtoner å være.